Jeg har tidligere fått en CI operasjon, for ett
år siden. Dessverre var den ikke tilfredsstillende så legen
anbefalte meg en ny operasjon i det andre øret - mitt ”gode
øre”. Jeg hadde bare god erfaring fra min første operasjon,
også resultatet (selv om det var ikke helt som det skulle være.
Var vist 5-7 elektroder av 12? som ikke fungerte så bra). Jeg sa derfor ja
med en gang da jeg fikk dette tilbudet.
Jeg ankom ØNH, 5 etasje, Haukeland Sykehus, kl.10 om
morgenen den 2 mai 2007. Jeg ble vel mottatt i resepsjonen og sendt direkte ned
for å ta blodprøve. Der ble jeg raskt ferdig og da jeg kom opp
igjen i 5 etasje ble jeg henvist til rommet som skulle være mitt i 5
dager. Der slappet jeg av inntil jeg ble innkalt til samtaler med bl.a. legen.
Jeg fikk en hørselstest, sikkert for kontroll osv. Så var det lunsj, middag og kvelds med beskjed om
at jeg skulle opereres som første, dagen etter, 3. mai. Måtte ikke spise noe om morgenen.
Jeg ble vekket tidlig neste dag. Rett i dusjen før eg så ventet på å bli kjørt ned til operasjons rom.
Jeg var sikkert litt stresset og nervøs, for eg ble plutselig litt kvalm.
Før jeg ble innlagt, hadde jeg lest litt mye negative
innlegg fra andre som hadde vært gjennom den samme operasjonen. Med
resultater som kvalme, balanseproblemer, osv. Tror det var grunnen til min
”morran kvalme”. Jeg hadde tid å tenke mens jeg ventet og
fant ut at det er viktig å tenke positivt. Min erfaring fra i fjor var
bare positivt. Hvorfor skulle jeg la andres negative tanker påvirke meg?
Operasjonen har hjulpet MANGE til et bedre liv. At noen har dårlig
erfaring er trist, men bør vi bør ikke glemme at de fleste har
fått et bedre liv. Savner mer positive skriv fra alle de som har gode
erfaringer. De negative erfaringer er med på å skremme vekk mange
som ville hatt utbytte av denne operasjonen. Selvsagt er det plager forbundet
med den. Men det er en protese (min oppfatning) som blir operert inn i hodet.
Og ikke noe vanlig høreapparat som en får utlevert i hånden.
Derfor mener jeg at flere bør komme på banen og fortelle om de
positive sidene.
Jeg innså at min kvalme sikkert var psykisk, pga
spenning og det ukjente jeg skulle gjennom. Jeg sa til meg selv at legene,
sykepleiere osv som skulle ta seg av meg var profesjonelle og hadde gjort dette
mange ganger før. Jeg var bare en i køen. Jeg var i trygge
hender!
Kvalmen forsvant. Om det var disse tankene som var grunnen
vet jeg ikke. Men nå så jeg i alle fall frem til å bli ferdig med dette.
Jeg ble lagt over på operasjonsbord, antar jeg,
og hele tiden snakket pleiere og leger hyggelig med meg. Så fikk jeg en
maske over munnen og nesen. Det varte en stund og jeg måtte åpne
øynene for å se hva som skjedde. Der bare sto det noen pleiere og
legene og tittet på meg.
Jeg lukket øynene igjen og og neste gang jeg åpnet dem lå jeg på overvåkningen.
Jeg erindrer bare svakt at jeg har bablet på engelsk - flytende???- mens jeg var vekke.
Alt i alt tror jeg at det var over på 4 timer, fra jeg
ble kjørt ned til jeg var på rommet igjen. Jeg må få rose legene og pleiere som tok seg av meg. De ga meg trygghet og hadde og tid
til å være snill og prate med meg.
Jeg fikk vite som sist at det var viktig å ta det med
ro. Men det verste jeg opplevde var at eg kjedet meg. Men vet at det verste en
kan gjøre er å presse seg selv for mye. Det er tross alt en
operasjon i hodet en har tatt.
2 timer etter at jeg hadde kommet tilbake på rommet
måtte jeg på toalettet. Jeg ringte etter pleier, siden jeg var
usikker på balansen. Men selv om jeg var litt ustø, så
greide jeg fint å gå selv. Noen timer etterpå tok jeg noen
små turer i korridoren.
Neste morgen bestemte jeg meg for å se hvordan det
gikk med balansen. Ga beskjed til pleier og gikk en tur ned til Narvesen og
fikk kjøpt meg dagens aviser. Kan nesten ikke leve uten en avis. Merket
da jeg gikk over den store åpne hallen nede at eg ble litt usikker
på balansen. Så eg trakk mot veggene og fulgte dem. Men deretter
gikk det bare bedre og bedre. Jeg ble så kjørt til røntgen
for å sjekke om ”sakene” lå på rett plass. Noe
det gjorde. Jeg fikk antibiotika og medisiner og ble passet godt på hele
tiden. Jeg kan ikke få rost personalet godt nok.
Men som sagt kjedet jeg meg, bl.a. fordi det ikke var tekst
TV på rommet. Det var TV, men fjernkontroll var vekk. Dermed kunne eg ikke
velge tekst på program jeg liker å se.
Derfor var jeg glad da jeg mandag fikk vite at eg kunne
reise hjem. Jeg fikk snakket med legen og fikk ny time til å ta stingene
den 16. mai. Ny time på høresentralen 31. mai. Der håper jeg
at jeg får tilkoblet lyd. Det blir spennende å se hvordan lyden
blir på det nye øret. Jeg vet at det vil kreve mye lytte trening
av meg og tålmodighet. Men jeg har alt erfart at den første
operasonen har gitt meg ”lavere” skuldre. Jeg slapper mer av og
føler at jeg har fått et mye rikere liv etter denne operasjonen.
Så var det bare å pakke sammen blomster, bagasje
og takke for et hyggelig opphold på ØNH, 5 etasje, Haukeland
Sykehus, masse nye lyder og et bedre liv.
MVH
